|
|
|
NYHETER
|
BETROELSER - ARNE ASPHJELL
 I artikkelserien "Betroelser fra Pinheads" blir norske pinheads intervjuet og spurt de 7 samme spørsmålene. Her avdekkes mye interessant!
Navn: Arne Asphjell
Bosted: Trondheim
Alder: 58
Antall flippere pr. juli 2004: Tosifret antall
1. Når og under hvilke omstendigheter kan du huske å ha spilt flipper for første gang?
Husker ikke første gang jeg spilte flipper. Men husker at jeg var fascinert av den svære metallkula. Kanskje var det på slutten av femtitallet?
2. Hva fikk deg på ideen om at du kan ha flipperspill hjemme i stua?
Kjøpte min første jukeboks høsten 1989, og plasserte den i kjellerstua. Anskaffet kort tid etterpå et flipperspill som supplement til jukeboksen, fordi flipper og jukeboks hørte ofte sammen på norske kafeer på seksti- og syttitallet.
3. Fortell om ditt første flipperspill. Hvordan fikk du tak i det, hvilken tittel var det og hva var bakgrunnen for at du valgte denne som din første?
Et absolutt krav var at det skulle være en rulletallsflipper (elektromekanisk) for at den skulle stå til jukeboksen, Wurlitzer 2304 1959-modell. Fikk tips om en privatmann som hadde en til salgs gjennom en tekniker hos flipperimportør Stigum. Flipperen var en Williams Jolly Roger fra 1968, og jeg tror jeg betalte 1500 kroner.
4. Hvor lang tid tok det fra første flipper til du anskaffet den neste?
Jeg syntes egentlig det var nok med en flipper som jukebokssupplement (men det ble mange jukebokser i løpet av kort tid), men så tipset samme tekniker meg om en litt nyere flipper som måtte bort fra et skilsmissebo. Dette var kanskje et par år etter første flipperkjøp. Jeg var bare lunkent interessert, men dro for å se på den. Det gikk som det gikk med mitt første jukebokskjøp, når lyset kom på måtte jeg bare ha den – fordi den var så vakker. Det var en Bally Mata Hari fra 1978, og prisen tror jeg var 2000 kroner. Da ble Jolly Roger satt på lager, og den forførende Mata Hari inntok kjellerstua. Men det var mye feil med denne SS-flipperen (kraftforsyning), og den ble stående i lange perioder uten å være i orden.
5. Eier du fortsatt ditt første flipperspill? Hvis nei; hvorfor ikke?
Ja, Jolly Roger har jeg aldri solgt, men en død Mata Hari var bare i veien, og under ommøblering av kjellerstua ble den solgt, og det var like før jeg fikk det store flipperskuddet. Det skjedde nemlig da Tor Stigum sommeren 2001 ringte meg og spurte om jeg var interessert i å overta flipperne som sto igjen på loftet i brygga hans, som kanskje skulle selges. Igjen var jeg lunkent interessert, men dro for å kikke. Nølende gikk jeg med på å kjøpe Radical, Game Show, Taxi, Mousin’ Around, Banzai Run, Lethal Weapon 3 og Indiana Jones for 10.000 kroner. Jeg hadde ikke peiling på om de var i orden, og tok dem hjem i garasjen og begynte å mekke på dem. Det viste seg å være lettere enn jeg trodde å få dem operative; jeg oppdaget alle nettsidene om flipper og dermed tok det helt av – jeg fikk en flipperdilla som er blitt bare verre og verre.
6. Hva sa/sier dine venner og bekjente om interessen din?
De fleste mener jeg har flippa helt ut, men synes det er morsomt at en ”gammel kaill” kan bli så engasjert i en syssel som helst forbindes med yngre generasjoner. Jeg skjemmes slett ikke av min flippergalskap. Diller har jeg hatt hele livet.
7. Hva innen flipperhobbyen synes du er best/morsomst/mest inspirerende?
For min del er det ikke slik at en bestemt del av hobbyen kan singles ut som det helt store. Det er kombinasjonen av hobbyens mange fasetter som er det store. Mekking, shining, spilling, fellesskapet med likesinnede, jakten på neste flipperkjøp, spore opp manglende deler, wheelin’ & dealin’ osv. Flipperhistorien, design, konstruksjon, messer, det internasjonale nettfellesskapet, nettauksjoner er andre momenter som spiller inn. Men hvisa jeg skal nevne en ting må det være ”kosemekkingen/shiningen”. Dette er avslappende/avstressende, og det er en stor tilfredsstillelse at en litt rufsete flipper kan gjenoppstå som en fugl føniks etter noen timer med kjærlig pleie.
Innsendt artikkel - 7/28/2004
|
|
|
|
|
|
