|
|
|
NYHETER
|
EXTREME MAKEOVER: DEL 3
 Tredje del om Hans Jørgens restaurering av Joker Poker er nå klar! Se hvordan en gammel sliter forvandles til en flott og spillbar flipper!
Playfielden var den best bevarte delen av flipperen. Det meste av plastikken var ødelagt. Pinball Rescue var utsolgt, men jeg gjorde et søk på RGP og kom som tidligere nevt over en post fra 2002 fra en kilde i USA som distribuerte “Gottlieb-godkjente” sett, silk screened i 9 deler inkludert aftermarket nøkkelring.
Gottliebmaskiner fra denne perioden hadde ikke beskyttende polymercoating som for eksempel Diamondplate. Lakken hang fremdeles på, men den hadde sprekker og flere små hvite flekker. Fargene på playfielden var fadet og det var en god del krakkelering i malingen, men den satt fremdeles fast på playfielden. Hovedutfordringen ble å få rengjort playfielden og touchet opp denne uten at mer maling flasset av. Sannsynligvis var den resterende lakken såpass svak at det ville bli nødvendig å clearcoate playfielden for å bevare den. Heldigvis hadde jeg et ekstra Sinbad playfield (som var hinsides enhver redning) å eksperimentere med.
Samtlige droptarget-assemblies var intakte og mekanisk fungrende. Høyre flipper inkl. assembly manglet. Joker Poker har kun en slingshot og denne manglet coil og festebrakett. Begge pop-bumperene manglet det samme.
Glass, orginalbein og lockdown bar manglet. Coindøra hadde bulker etter innbruddsforsøk og plungeren var bøyd. De fleste andre hadde vel gitt seg her og heller forsøkt å selge den som drone til et eller annet militært skytefelt. På en annen side, så er det vel ikke noe moro å gjøre noe som er enkelt!?
Det var såpass mye å ta tak i med denne maskina, så jeg startet like godt med det enkle, det vil si kosmetikken.
Et bilde sier mer enn tusen ord.
Playfielden ble strippet helt ned og gjort klar for touch-ups. Først ble playfielden støvsugd, deretter vasket med alkoholbasert vindusrens (vann får fibrene i treverket til å reise seg og bør unngås). Lakken satt svært løst enkelte steder.
Hvite flekker hvor malingen har løsnet. Slitasje rundt insert.
Etter å ha nilest marvin sine sider, så valgte jeg å gå for akrylfarger. Dette fordi det er lett å fjerne malingen på et tidlig tidspunkt hvis fargematchingen blir dårlig.
Tuber med akrylfarger brukt for touch-up.
På steder med hvite flekker valgte jeg trikset med en dasj maling som rett etterpå ble tørket av med en klut. På bildet under ser en en close up av playfielden før (venstre) og etter (høyre) å ha brukt denne teknikken.
På bildet under vises et område som trengte litt mer omfattende touch-ups. Målsettingen var ikke et "nytt" playfield. Isåfall måtte hele playfielden ha blitt remalt med rene farger. Jeg valgte å fikse opp de værste flekkene og lot spillet beholde en viss patina.
Etter at hele playfielden var retursjert, så ble den lakket med flere lag av en lakk basert på kryl og polyurethan (d.v.s. vanlig gulvlakk). Alle playfield-delene ble vasket og satt på plass igjen. Den nye reproplastikken ble også prøvemontert.
Retusjert og clearcoated playfield.
Absolutt alle metalldeler var rustet/irret/oksidert og ble derfor grundig skrubbet med Autosol. På bildet under vises finishen etter mange års lagring til venstre, mens høyre del er skrubbet med Autosol.
Jeg hadde også en del utfordinger med bakglasset. Dette hadd store felter med avskallet maling og krakkelering. Dette skyldes at det har blitt utsatt for temperatursvigniner under lagring (malingen utvider seg ikke med samme hastighet som glasset, og ting begynner å løsne etter en tid) Jeg anså retursjering av dette som en jobb for proffer og begynte heller å se meg om etter et annet bakglass.
Jeg hadde mulighet til å kjøpe et NOS-glass fra Mayfair Amusements i USA til 250 USD inkl frakt. Dette ble noe dyrt, så jeg slo det fra meg. Til slutt fikk jeg napp hos pin-games i Sverige. Jeg betalte 500 SEK for et nesten perfekt glass, men hadde fremdeles problemer vedr. hvordan jeg skulle få fraktet det til Trondheim. Et forsøk på å sende dette i posten hadde garantert endt i katastrofe. Til slutt fikk jeg organisert flytting av glasset til et firma i Malmö, hvorfra det fikk haik til Bergen og deretter til Trondheim.
Kabinettet var også ganske slitent og var begynt å gå opp i limingen. Jeg vurderer å lage stensiler og spraye opp kabinettet på nytt. Samtidig er det litt vemodig å måtte kvitte seg med den sjarmerende "kuk" og "fitte"-grafittien som en kan finne igjen flere steder på kabinettet (kjennetegn på en god flipper).
I neste del kan du lese om de tekniske utfordringene med restaureringen.
Hans Jørgen Grimstad - 7/2/2004
|
|
|
|
|
|
