|
|
|
NYHETER
|
EXTREME MAKEOVER: DEL 6
 Hans Jørgens prosjekt med restaurering av Joker Poker begynner etterhvert å bli ganske komplisert, men ingen utfordringer er for store! Del 6 i serien om restaureringen av denne flipperen er nå klar.
Extreme Makeover: Del 1
Extreme Makeover: Del 2
Extreme Makeover: Del 3
Extreme Makeover: Del 4
Extreme Makeover: Del 5
Det nærmet seg november og det begynte å bli noe kaldt i kjelleren min på denne tiden. Joker Poker prosjektet ble lagt på hylla i et halvt års tid, men ble gjenopptatt for fullt etter at Trindheim Pinheads flyttet inn i lokaler i Fossegrenda i Trondheim.
Jubel i heimen! Onsdag 8. oktober ankom driverkort med DHL fra Argentina
Det første jeg gjorde var å montere inn mitt nye Ni-Wumph System-1 erstatningskort i Joker Poker. Kortet var veldig enkelt å montere, men det står den del advarsler i manualen om at defekte displayer vil kunne ta knekken på kortet. Det var derfor litt nervepirrende å slå på strømmen for første gang, men kortet bootet og det ble liv i displayene. Riktignok var de veldig svake. Dette ble sporet tilbake til en dårlig lodding på en av spenningsregulatorene på powersupply-kortet. Dette er et sant helvete å inspisere i.o.m. at en må lodde av en diger transistor som kjøleribbene er montert på for å komme til på undersiden av printkortet.
Nå hadde jeg sterke displayer. Ett av displayene viste noen random-segmenter, men dette skyldes knekte connectorpinner, så det er fiksbart.
Etter å ha montert en ny testbryter på innsiden av coin-døra (den forrige var klippet av), så var det bare å begynne å kjøre diagnostikk.
Displayene var ok. Noen switcher registrerte. Lyden var ok, men ulidelig dårlig i.o.m. at dette var første generasjons Gottlieb SS lyd. Ingen coiler fyrte dessverre. Etter å ha gått bananas med en fil på kontaktene på bladswitchene på ”game over” og ”tilt”-releene, så begynte jeg å få strøm.
Backbox med Ni-Wumph erstatningskort (øverst) og “nytt” driverkort (nederst til høyre)
Begge pop-bumperene måtte konstrueres fra scratch med deler fra Sinbad, Steve Young og Steve Kulpa. Dette gjaldt også baby-flipperen. Jeg hadde fremdeles ikke strøm til flippere eller bumpere. Disse er ikke kontrollert av MPU’en, men aktiveres av releer på undersiden av playfielden ved oppstart. Det viste seg at flipperne virket av og til. Dette kokte ned til kontaktproblemer på EOS-switchene på flipperne. Etter å ha slipt kontaktflatene på disse, så var flipperne ok.
I samme slengen ble alle 15 drop-targets skiftet ut. Dette er en jobb jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Her er en avhengig av 3 hender med utrolig tynne fingre, samt noen ekstra ledd i underarmer og fingre for å komme til.
Nå var Joker Poker i en tilstand som tillot prøvespilling. Ni-Wumph kortet har ingen free play mulighet, så jeg måtte manuelt trigge switchene på innsiden av coin-døra for å få credits. Credit displayet telte opp og jeg trykket på start-knappen. Juhuu! Ei kule ble kastet ut i plunger lane! Pop-bumperene fyrte, og drop targetene registrerte poeng og trigget lyder. Ikke alle bankene resatte seg. Dette skyldtes at noen av switchene hadde kontaktproblemer.
Jeg vet ikke om dette gjelder andre maskiner også, men jeg ble litt skremt når jeg oppdaget at kontaktproblemer på System1 faktisk kan starte en mindre brann. Pop-bumperene er ikke MPU-kontrollerte og styres av 2 switcher. Første switch aktiverer coilen nå kula treffer den. Andre switch aktiveres når coilen har dratt inn plungeren. Hvis switch #2 ikke virker, så blir aldri coilen deaktivert. Det tar ikke så mange minuttene før en slik coil smelter. Etter å ha spilt noen minutter, så kjente jeg lukt av brent elektronikk. Jeg slo av strømmen og løftet opp playfielden. Den ene pop-bumper coilen var nå så varm at jeg kunne se på at wrapper-papiret gradvis ble svart. Festebraketten var også glovarm.
I neste kapittel i denne serien skal vi se nærmere på lydsystemet. Følg med!
Hans Jørgen Grimstad - 8/20/2004
|
|
|
|
|
|
